Oslospråket

Talemålet i Oslo-regionen er det nærmeste vi kommer et standard talemål i Norge. Måten folk snakker på her, er den som ligger nærmest bokmål (muligens i konkurranse med talemålet i deler av Finnmark). Talemålet i Oslo-regionen er også normgivende: Slang og andre nyvinninger i språket sprer seg ofte herfra til andre deler av landet.

Samtidig har det vært, og det er fortsatt, stor språklig variasjon i regionen. Historisk har det vært et skille mellom øst og vest. I øst har for eksempel a-endinger dominert i bestemt form av substantiv (gata, bila) og i infinitiv av enkelte verb (gjøra, væra), mens i vest har endinger på -e, -en og -ene (være, gaten, bilene) vært vanligere. Bruken av disse formene har også gjenspeilet sosiale skiller. Østkantmålet har vært assosiert med arbeiderklassen, og vestkantmålet med middelklassen. Disse språklige skillene finnes i noen grad fortsatt, men i dag er sammenhengene mellom bosted, sosial tilhørighet og språk mer innfløkte enn de var tidligere. Dessuten gjør nye språklige trender seg gjeldende. Oslo er i dag en flerkulturell by, og det setter sitt preg på språket. Det har utviklet seg en variant av Oslo-målet som er påvirket av nye innvandrergrupper, og som brukes av både etnisk norske og folk med innvandrerbakgrunn. Denne varieteten – som er faguttrykket for en bestemt variant av et språk – har blitt kalt kebabnorsk, men denne betegnelsen blir i dag kritisert fordi den kan oppfattes som nedsettende. En mer nøytral, språkvitenskaplig betegnelse er multietnolektisk norsk. På denne siden kan du lytte til en innslag i radioprogrammet Språkteigen der rapperen Dannyboy forteller om talemålet sitt og hva han synes om at det blir kalt kebabnorsk (velg episoden "Språkteigen, gjenhøyr frå 18.10.2009").

Dere som er unge, har førstehåndskunnskap om hvilken retning språket utvikler seg i. Derfor oppfordrer jeg dere til å skrive et blogginnlegg om språksituasjonen i Oslo-regionen. Dere kan konsentrere dere om nærområdet deres i Akershus, eller dere kan spenne over hele regionen. Dere velger selv tilnærming til emnet, men her er noen spørsmål dere kan bruke til inspirasjon:

• Hvordan skiller språket i ditt område seg fra talemålet i Oslo øst? Hvordan er holdningene i vest til språket i øst, og vice versa?

• Er det mye språklig variasjon i ditt nærmiljø, for eksempel på skolen din? Hva er det som avgjør hvordan folk snakker? Hva forteller språket om den som bruker det?

• Brukes det slang i omgangskretsen din? Hva kjennetegner denne slangen, og i hvilke sammenhenger brukes den?

• Hva er dine tanker om og erfaringer med multietnolektisk norsk? Hva kjennetegner denne varieteten? Hvor utbredt oppfatter du at den er? Kommenter intervjuet med Dannyboy.

Lurer du på hvilken variant av Oslo-målet du snakker selv? Da kan du ta Oschlo-testen og finne det ut. Testen er laget av språkforskerne Karine Stjernholm og Ingunn I. Ims i samarbeid med Aftenposten.

Bildene i innlegget er som vanlig hentet fra FlickrCC.

Norsk sammenlignet med andre språk

I læreboka har vi lest om grammatiske særtrekk ved norsk og forskjellene og likhetene mellom moderne norsk og det språket som ble snakket i norden fra ca. år 700-1350. Skriv et innlegg om særtrekk ved norsk og sammenlign norsk med engelsk og det andre fremmedspråket du har på skolen (tysk, spansk eller fransk). (Takk til min kollega Anne Johnsrud, som har laget denne oppgaven.)

Kommunikasjon på nett

I løpet av det siste tiåret har kommunikasjon på internett eksplodert. Dere som er 16 år i dag, vokser opp med internett som en av de viktigste kanalene for kommunikasjon. Skriv et innlegg om hvordan ungdom kommuniserer på nettet. Hvilke forskjellige arenaer for kommunikasjon finnes der ute, og hva brukes disse arenaene til? Facebook er tilsynelatende mer populært blant ungdom enn twitter, mange bruker msn mange ganger om dagen, og enkelte ungdommer har skapt seg en levevei gjennom blogging. Prøv å si noe om hvorfor du tror det er blitt sånn. Hvordan velger ungdom hvilke arenaer de vil kommunisere gjennom på nett? Si også noe om hvilke fordeler og ulemper du ser ved denne kommunikasjonen. Skriv minst 300 ord. Ta en titt på denne videoen - kjenner du deg igjen? Videoen er laget av duoen Rhett and Link og jeg har hentet den fra youtube. (Takk til min kollega Anne Johnsrud, som har laget denne oppgaven.)

Nabospråkforståelse ... ?

Mange nordmenn reiser mye. Enten vi reiser til nabolandene våre eller lenger av gårde, treffer vi ofte naboer som svensker og dansker der vi kommer. Dessuten jobber det mange svensker bare i Oslo-området. Stadig flere av oss gjør oss dermed erfaringer med hvordan det er å kommunisere på tvers av språkene svensk, dansk og norsk. I læreboka kunne vi lese at vi nordmenn er best på å forstå våre nordiske naboer. Forsøk å gi en forklaring på dette (det kan være lurt å friske opp det du leste i boka), og si noe likheter og ulikheter mellom norsk og svensk, norsk og dansk og dansk og svensk. Hvilke erfaringer har du selv med å kommunisere med dansker og svensker? Her kan du også se hva gjengen i "Ut i vår hage" mener om hvor enkelt det er å forstå dansk. (Takk til min kollega Anne Johnsrud, som har laget denne oppgaven)

Bokanmeldelse

I vinter og vår har dere brukt litt av hver norskøkt (nesten) til lesing av selvvalgte romaner, og dere har fått i oppgave å anmelde en av bøkene i bloggen deres. Her er en enkel oversikt over hva som bør være med i en bokanmeldselse:

• fakta om romanen (forfatter, tittel, forlag og utgivelsesår)


• en skisse av handlinga (uten at du avslører alt)


• litt om hvordan romanen er skrevet


• din vurdering av romanen

Andre momenter kan også være relevante å ha med, men hvilke det er, vil variere fra roman til roman. Har forfatteren for eksempel skrevet andre bøker som ligner? Hører boka til en undersjanger av roman? Tar romanen opp et samfunnsaktuelt tema? Jeg anbefaler dere også å ta en titt på Nasjonal digital læringsarena (NDLA) sine tips til hvordan du kan bygge opp en bokanmeldelse. Her finner dere dem. Bildet er som vanlig fra FlickrCC.

Verdier og fortellermåter i litteraturen

Vi har i de siste ukene hatt om fortellermåter og verdier i litteratur fra ulike tider og ulike kulturer. Vi har lest tradisjonelle sjangere som sagaer, myter og eventyr, og dere har fordypet dere i ett av følgende litterære temaer: ”Ondskap i litteraturen” eller ”Kvinnesyn og kjønnsroller i litteraturen". Som en avslutning på dette emnet får dere velge mellom to bloggoppgaver:

1 Skriv et blogginnlegg med utgangspunkt i temaet du har fordypet deg i. Du velger selv sjanger og hva du vil fokusere på. Her er noen forslag:

• Et dikt eller novelle som omhandler emnet ditt.
• En kommentar til hvordan emnet blir behandlet i en eller flere av de tradisjonelle tekstene, eller i den moderne teksten.
• En sammeligning av hvordan emnet blir behandlet i den moderne og de tradisjonelle tekstene. Her kan du også trekke inn andre fortellinger du kjenner til, moderne eller tradisjonelle.

2 Skriv et blogginnlegg om helter før og nå. Hvis du velger denne oppgaven, må du lese en kort tekst på It’slearning som gir eksempler på framstilling av helter i sagalitteraturen (den heter ”Helteportretter”). Du kan bruke eksempler fra tekster og filmer vi har jobbet med på skolen, men her kan du gjerne også trekke inn helter fra andre tekster og filmer. Helter fra virkeligheten kan du selvfølgelig også ta for deg. Du kan velge å fokusere på noen enkelte helteskikkelser, eller du kan gi en generell kommentar til framstilling av helter før og nå.

Bilder: "Untitled" og "Viking Armor", begge fra FlickrCC

Bloggopggave: Kan man fortelle en historie med seks ord?

I fjor publiserte A-magasinet en interessant artikkel om såkalte mikronoveller. Mikronovellene består av kun seks ord, og disse seks ordene forteller en hel historie. I artikkelen kan vi lese at Ernest Hemingway var en av de som prøvde seg på denne formen, og at hans personlige favoritt var novellen "For sale: baby shoes, never worn". Les artikkelen i A-magasinet og velg en av disse bloggoppgavene:

Alternativ 1: Skriv kort hva du synes om denne type novelle. Forsøk å legge inn peker til denne artikkelen i innlegget ditt. Skriv din egen mikronovelle. Finn et bilde som kan illustrere novellen din og sett det inn i innlegget ditt.

Alternativ 2: Skriv kort hva du synes om denne type novelle. Forsøk å legge inn peker til denne artikkelen i innlegget ditt.Velg en av mikronovellene som er gjengitt i artikkelen og forsøk å skrive den samme historien med noen flere ord. Husk at det ikke finnes noe fasitsvar her. Finn et bilde du mener kan illustrere teksten og sett den inn i innlegget ditt.

Bloggoppgaven er laget av Liv Kristin Høgvold (norsklærer i 1STC og 1STD). Ordene i bildet er mikronovellen til en av elevene som gikk på vg1 i fjor. Bildet er laget på siden wordle.net.

Sammensatte tekster

De siste ukene har temaet i norsken vært sammensatte tekster. Spesielt har dere jobbet med hvordan skrift og bilde kan virke sammen og påvirke hverandre. Det neste obligatoriske blogginnlegget deres skal handle om bilder eller samspillet mellom skrift og bilde. Jeg gir dere noen oppgaver dere kan velge blant her, men har dere andre forslag, så luft dem for meg.

1. Skriv et innlegg om bilder som kommunikasjonsform. Her velger du tilnærmingsmåte selv, men jeg gir dere noen spørsmål som dere kan bruke til inspirasjon hvis dere vil:
a. Hvordan kommuniserer bilder med oss? For eksempel, appellerer de først og fremst til følelser eller fornuft? Gi eksempler.
b. Sammenlignet med skrift, hva er bildets styrker og svakheter når det gjelder kommunikasjon.
c. Gi eksempler på kontekster (sammenhenger, situasjoner, sjangere og så videre) der bilder har en viktig funksjon i samfunnet vårt. Utdyp hvilken rolle bildene spiller i de ulike kontekstene.

2. Har du et bilde du er spesielt fascinert av? Presenter det på bloggen din og utdyp hvorfor du syns dette bildet er spesielt interessant.

3. Skriv et innlegg om bruken av bilder på Facebook. Det kan være humoristisk eller problematiserende.

4. Tar du bilder selv? Skriv et innlegg der du forteller om denne aktiviteten og hva den betyr for deg.

5. Kommenter et aktuelt nyhetsbilde.

6. Finn en sammensatt tekst som kombinerer skrift og bilde. Analyser denne teksten med vekt på hvordan meningsinnholdet skapes i samspill mellom de to uttrykksformene. Vi har analysert et par slike sammensatte tekster sammen (for eksempel plakaten som ble brukt i en bilbeltekampanje), men jeg vil dere skal finne deres egen tekst.

Bilder: "It's the Economy Stupid", "Winning the Battle, Losing the War", "1984", alle fra FlickrCC.

Bloggoppgave uke 3 (a): Skriv om et dikt

I denne oppgaven skal du velge et eller flere dikt som du presenterer på bloggen. Skriv noe om hvem som har skrevet dette diktet og hvor du fant det. Du skal også komme med en ordentlig begrunnelse for hvorfor du valgte nettopp dette diktet. Forsøk deg på en tolkning av diktet; hva handler det om, hva er budskapet? Videre må du finne et bilde som du mener passer til dette diktet. Dersom du har skrevet noen dikt selv kan du gjerne bruke dem. Du kan også velge to dikt av samme forfatter dersom du synes det er enklere. Innlegget ditt bør være minst 250 ord.


Bilde "Do others see what you see?" fra flickrCC
(Takk til Liv Kristin Høgvold for oppgave)

Bloggoppgave uke 3 (b): Skriv om en sangtekst

I denne oppgaven skal du velge en NORSK sang du liker og besvare følgende spørsmål:

Hvilken sang har du valgt, hvem synger denne sangen og hvorfor har du valgt nettopp denne sangen?

Hva handler teksten om?Hvilken stemning blir formidlet i sangen?

Gir teksten uttrykk for en bestemt holdning eller verdisyn?

Hvilke forkunnskaper forutsetter teksten at lytterne har (for eksempel henvisning til andre tekster)?

Hvilke virkemidler blir brukt? Språklige bilder, rimmønster, etc.

Hvordan er sammenhengen mellom musikk og tekst?

I hvilken grad rommer teksten direkte eller indirekte samfunnskritikk?

De fleste sangtekstene finner du ved å søke på nettet. Skriv svarene dine som en sammenhengende tekst. Finn et bilde som passer, og legg gjerne inn en peker til en youtube-video av sangen, evt. kan du "embedde" videoen. Innlegget ditt skal være minimum 250 ord.

Bilde: "Clave del Sol" fra FlickrCC

(Takk til Liv Kristin Høgvold for oppgave.)