Oslospråket

Talemålet i Oslo-regionen er det nærmeste vi kommer et standard talemål i Norge. Måten folk snakker på her, er den som ligger nærmest bokmål (muligens i konkurranse med talemålet i deler av Finnmark). Talemålet i Oslo-regionen er også normgivende: Slang og andre nyvinninger i språket sprer seg ofte herfra til andre deler av landet.

Samtidig har det vært, og det er fortsatt, stor språklig variasjon i regionen. Historisk har det vært et skille mellom øst og vest. I øst har for eksempel a-endinger dominert i bestemt form av substantiv (gata, bila) og i infinitiv av enkelte verb (gjøra, væra), mens i vest har endinger på -e, -en og -ene (være, gaten, bilene) vært vanligere. Bruken av disse formene har også gjenspeilet sosiale skiller. Østkantmålet har vært assosiert med arbeiderklassen, og vestkantmålet med middelklassen. Disse språklige skillene finnes i noen grad fortsatt, men i dag er sammenhengene mellom bosted, sosial tilhørighet og språk mer innfløkte enn de var tidligere. Dessuten gjør nye språklige trender seg gjeldende. Oslo er i dag en flerkulturell by, og det setter sitt preg på språket. Det har utviklet seg en variant av Oslo-målet som er påvirket av nye innvandrergrupper, og som brukes av både etnisk norske og folk med innvandrerbakgrunn. Denne varieteten – som er faguttrykket for en bestemt variant av et språk – har blitt kalt kebabnorsk, men denne betegnelsen blir i dag kritisert fordi den kan oppfattes som nedsettende. En mer nøytral, språkvitenskaplig betegnelse er multietnolektisk norsk. På denne siden kan du lytte til en innslag i radioprogrammet Språkteigen der rapperen Dannyboy forteller om talemålet sitt og hva han synes om at det blir kalt kebabnorsk (velg episoden "Språkteigen, gjenhøyr frå 18.10.2009").

Dere som er unge, har førstehåndskunnskap om hvilken retning språket utvikler seg i. Derfor oppfordrer jeg dere til å skrive et blogginnlegg om språksituasjonen i Oslo-regionen. Dere kan konsentrere dere om nærområdet deres i Akershus, eller dere kan spenne over hele regionen. Dere velger selv tilnærming til emnet, men her er noen spørsmål dere kan bruke til inspirasjon:

• Hvordan skiller språket i ditt område seg fra talemålet i Oslo øst? Hvordan er holdningene i vest til språket i øst, og vice versa?

• Er det mye språklig variasjon i ditt nærmiljø, for eksempel på skolen din? Hva er det som avgjør hvordan folk snakker? Hva forteller språket om den som bruker det?

• Brukes det slang i omgangskretsen din? Hva kjennetegner denne slangen, og i hvilke sammenhenger brukes den?

• Hva er dine tanker om og erfaringer med multietnolektisk norsk? Hva kjennetegner denne varieteten? Hvor utbredt oppfatter du at den er? Kommenter intervjuet med Dannyboy.

Lurer du på hvilken variant av Oslo-målet du snakker selv? Da kan du ta Oschlo-testen og finne det ut. Testen er laget av språkforskerne Karine Stjernholm og Ingunn I. Ims i samarbeid med Aftenposten.

Bildene i innlegget er som vanlig hentet fra FlickrCC.

Norsk sammenlignet med andre språk

I læreboka har vi lest om grammatiske særtrekk ved norsk og forskjellene og likhetene mellom moderne norsk og det språket som ble snakket i norden fra ca. år 700-1350. Skriv et innlegg om særtrekk ved norsk og sammenlign norsk med engelsk og det andre fremmedspråket du har på skolen (tysk, spansk eller fransk). (Takk til min kollega Anne Johnsrud, som har laget denne oppgaven.)

Kommunikasjon på nett

I løpet av det siste tiåret har kommunikasjon på internett eksplodert. Dere som er 16 år i dag, vokser opp med internett som en av de viktigste kanalene for kommunikasjon. Skriv et innlegg om hvordan ungdom kommuniserer på nettet. Hvilke forskjellige arenaer for kommunikasjon finnes der ute, og hva brukes disse arenaene til? Facebook er tilsynelatende mer populært blant ungdom enn twitter, mange bruker msn mange ganger om dagen, og enkelte ungdommer har skapt seg en levevei gjennom blogging. Prøv å si noe om hvorfor du tror det er blitt sånn. Hvordan velger ungdom hvilke arenaer de vil kommunisere gjennom på nett? Si også noe om hvilke fordeler og ulemper du ser ved denne kommunikasjonen. Skriv minst 300 ord. Ta en titt på denne videoen - kjenner du deg igjen? Videoen er laget av duoen Rhett and Link og jeg har hentet den fra youtube. (Takk til min kollega Anne Johnsrud, som har laget denne oppgaven.)

Nabospråkforståelse ... ?

Mange nordmenn reiser mye. Enten vi reiser til nabolandene våre eller lenger av gårde, treffer vi ofte naboer som svensker og dansker der vi kommer. Dessuten jobber det mange svensker bare i Oslo-området. Stadig flere av oss gjør oss dermed erfaringer med hvordan det er å kommunisere på tvers av språkene svensk, dansk og norsk. I læreboka kunne vi lese at vi nordmenn er best på å forstå våre nordiske naboer. Forsøk å gi en forklaring på dette (det kan være lurt å friske opp det du leste i boka), og si noe likheter og ulikheter mellom norsk og svensk, norsk og dansk og dansk og svensk. Hvilke erfaringer har du selv med å kommunisere med dansker og svensker? Her kan du også se hva gjengen i "Ut i vår hage" mener om hvor enkelt det er å forstå dansk. (Takk til min kollega Anne Johnsrud, som har laget denne oppgaven)

Bokanmeldelse

I vinter og vår har dere brukt litt av hver norskøkt (nesten) til lesing av selvvalgte romaner, og dere har fått i oppgave å anmelde en av bøkene i bloggen deres. Her er en enkel oversikt over hva som bør være med i en bokanmeldselse:

• fakta om romanen (forfatter, tittel, forlag og utgivelsesår)


• en skisse av handlinga (uten at du avslører alt)


• litt om hvordan romanen er skrevet


• din vurdering av romanen

Andre momenter kan også være relevante å ha med, men hvilke det er, vil variere fra roman til roman. Har forfatteren for eksempel skrevet andre bøker som ligner? Hører boka til en undersjanger av roman? Tar romanen opp et samfunnsaktuelt tema? Jeg anbefaler dere også å ta en titt på Nasjonal digital læringsarena (NDLA) sine tips til hvordan du kan bygge opp en bokanmeldelse. Her finner dere dem. Bildet er som vanlig fra FlickrCC.